Randonneurs Norge

600 km kvalifiseringstur til SBS 2013

Dato: 01-06-2013

Referat: Johnny Stausholm

Rute: Madla, Sandnes, Ålgård, Sinnes, Suleskard, Rysstad i Setesdal, Evje, Kristiansand, Søgne, Røsstad, Eid, Harkmark, Tregde, Mandal, Sånum, Rydland, Vigeland, Høllen, Flatstad, Lyngdal, Kvinesheia, Kvinesdal, Flekkefjord, Åna-Sira, Hauge i Dalane, Egersund, Brusand, Bryne, Sandnes og Madla.

Da ble det dags for min siste kvalifiseringstur til ”Super Brevet Scandinavia” (SBS), og tur på ikke mindre enn 600 km. Dette hadde jeg lenge både fryktet og gledet meg til. Spennende skulle det bli uansett. På denne turen fikk Jens Glad Balchen og jeg selskap av Sture (60 år) fra Arendal og Reidar (49 år) fra Kristiansand. Begge var ukjente for Jens og meg og for hverandre, så det skulle bli hyggelig å treffe nye folk. Både Sture og Reidar skal begge sykle SBS 16. august i år. Da treffer jeg dem vel igjen.

Jeg klarte selvsagt å misse detaljen om at starten var flyttet til kl. 06.00, altså en time tidligere enn 300 km og 400 km turene. Så da Jens ringe litt over kl 06 for å spør hvor jeg ble av, ble jeg litt varm i trøyen. Vi ordnet det slik, at siden turen skulle gå innenom Ålgård skulle jeg bare stå ved E39 og joine dem når de kom forbi. Som sagt så gjort.

På veien gjennom Hunnedalen lå tåken ganske tykk. Sikten var såpass dårlig at vi som hadde vært der flere ganger ikke kunne kjennes oss igjen der. Heldigvis var vinden på vår side; den var fraværende slik at vi kunne jobbe oss opp i høydene uten å måtte kjempe hardt. Her viste det seg at Reidar flere ganger kom trillende i god fart opp bakkene uten noen anstrengelse slik at selv Jens begynte å lure. Jens kom fram til at Reidar måtte sykle på en elektrisk sykkel eller ha et eller annet i benene som ga det ekstra drivet.

På Sinnes, GP-stasjonen, hadde vi vår første kontrollpost og pause. Her traff vi på Ørjan Finnseth som jeg tidligere har syklet med i Team Jæren. Han og en gjeng kompiser var på tur på sykkel, motorsykkel altså. Den type man ikke selv trenger å trø. De skulle til Evje over Tonstad, mens vi som var på trøsykkel valgte den lange veien til Evje over Suleskard. Hvorfor gjør det lett når det kan gjørs på den vanskelige måten.

På veien over fjellet mot Setesdal traff vi på en annen gjeng syklister. De var på vei mot Hovden for overnatting. I denne gjengen traff jeg så Per Terje Tjåland som jeg også tidligere har syklet med i Team Jæren. Mange kjentfolk den dagen. Per og jeg fikk oss en drøs før gruppen vår økte farten og stakk. Ca. 15 km fra Setesdal ble det isende kaldt og regnet slo inn. Det sto ned i stenger og vi ble alle kraftig nedkjølte. Nede i Setesdalen var det med å komme seg til Rysstad, andre kontrollpost, så fort som bare det for å få i oss noe mat og ikke minst varmen i kroppen igjen.

Det gikk fint og pyntelig ned gjennom dalen mot Evje og Kristiansand, kun motarbeidet av en svak vind mot oss. Litt rart å sykle denne strekningen her når jeg var her lørdagen før for å sykle Kristiansand-Hovden sammen med Bryne CK Lag 2 – i motsatt retning.

På kontrollposten i Kristiansand var Jens sin familie å hilse på. Mens de hadde seg et lite familiegjensyn benyttet vi andre tiden med å få i oss mye mat (junk food og brus) og gjør oss klare for turen videre. Nå gjensto den siste halvdelen av turen, på vei nordpå mot Madla, Stavanger. Det skulle vise seg å være den tøffeste og krevende delen av løypen.

Videre fra Kristiansand og Søgne fortsatte turen ut langs kysten i veldig, og jeg mener veldig, kupert terreng, og fortsatte slik helt til Lyngdal. Bakkene var ikke særlig store, men de kom i ett og tok aldri slutt. Den smukke naturen og det fine været bidro til å holde humøret og geisten oppe, og da var det bare å kjøre på.

Her fikk Sture problemer med inntak av mat og drikke, og gikk plutselig helt tom. Jeg hadde sjokolade på lommen som han fikk, og jeg ble værende hos han for å se at han fikk den i seg. I tillegg fikk han en av mine flasker med SPIZ som jeg også presset han litt til å få i seg. Han likte det veldig, og det var ikke lenge før øynene fikk glød igjen, og han begynte å trø noe hardere i pedalene.

Før vi ankom Lyngdal ga både Sture og Reidar beskjed om at de var modne for å overnatte på Utsikten ved Kvinesdal. Avtalen var at alle overnattet om noen hadde ønsket om det. Mellom Lyngdal og Kvinesdal ble overnattingen et faktum. Her havarerte Sture giret sitt fullstendig. Det ble bestilt drosje til han og vi andre tre fikk fart på føttene i forsøk på å rekke fram til hotellet før torden og regn nådde oss. Vel, vi rakk det ikke. Noen km før hotellet slo regnet til med en slik kraft at vi kjente slagene fra dråpene gjennom draktene, og i ansikt og på hendene svei det skikkelig. Godt var det da vi endelig kom fram.

Jeg skrudde av lyset rundt kl. 03.30 og sto opp igjen kl. 07.00. Dessverre fikk jeg ikke fått sovet mer enn ca. 1,5 timer, og var godt tung i trynet da jeg møtte opp til frokosten.

Etter frokosten skulle vi ned til Kvinesdal og ha reparert Sture sin sykkel hos Johnny Johnsen, en kompis til Jens. Johnny driver Øye Sport og Fritid AS, og har tidligere syklet i Team Jæren og sykler nå for Styrbjørn. Tøff kar:o) Johnny selv var på ritt i Telemark, så sønnen hans, Joachim, hadde sagt seg villig til å stå tidlig opp og hjelpe oss med å komme videre. Inne på sykkelverkstedet så jeg en vekt som jeg tenkte jeg skulle få veid sykkelen min på. Hadde misstanke om at den nok ville veie litt over 14 kg. Grensen på vekten var 15 kg. Det endte med at jeg måtte ta alle fire vannflasker og sideveske for at vekten skulle kunne vise sifre. Totalvekten ble ikke mindre enn 19 kg. Plutselig føltes det enda tyngre å skulle sykle hjem. Etter en trylling og triksing ble Sture sin sykkel ferdig og vi kunne dra fra Kvinesdal rundt kl. 10.30.

Vi startet stille å rolig for å få de litt stive kroppene langsomt varmet opp. Snart var vi i Flekkefjord og så var vi igjen i veldig kupert terreng. Denne gangen var bakkene noe drøyere enn kvelden før, men når først lårene var blitt varme gikk det som smurt. Ved utsikten ved Jøssingfjord tok vi oss en kort pause og fikk tatt litt bilder. Opp på hestene igjen og videre mot Egersund. På veien dit sa Jens at han ville hoppe på toget derfra og ta hjem til Stavanger på letteste måte. Hjemme hadde han en syk datter, og han hadde det best med å være tilstede der. Helt forståelig.

Vel framme i Egersund sa vi ha det til Jens. Sture, Reidar og jeg tok inn på siste kontrollpost hvor vi fikk spist oss godt mette og fylt flaskene våre. Nå var vi klar for siste etappe til Madla. Det blåste hardt, veldig hardt. Vindretningen var hovedsakelig mot oss, men veldig varierende slik at de som ikke lå i front likevel selv måtte kjempe mot vinden. Derfor ble vi enige om ikke å presse oss når vi skiftevis lå framme, og heller holde jevn fart over lang tid. Som sagt så gjort, og det gikk fint.

På Madla sto Jens og tok imot oss. Veldig kjekt å være framme. Umiddelbart etter skulle både Sture og Reidar dra hjem til henholdsvis Arendal og Kristiansand. Heldigvis i bil:o) For min egen del var turen ikke helt slutt enda. 25 km gjensto. Jeg startet jo på Ålgård og måtte derfor også avslutte der. Etter knappe en time var jeg endelig hjemme.
Min tid ble 38:18:56 for 615 km inkl. pauser, overnatting og sykkelreperasjon. Det kan jeg si meg fornøyd med.

En stor takk til Jens, Sture og Reidar for en flott tur og et fantastisk godt selskap. Håper jeg ser dere, Sture og Reidar, på Super Brevet Scandinavia 16. august.

Vi er godt i gang med første stigning fra Sirdal på vei over fjellet mot Setesdal, og måtte ha et bilde av gjengen. Fra venstre ser vi Jens, Sture fra Arendal og Reidar fra Kristiansand. I bakgrunnen har vi Sirdal. Har vært her flere ganger tidligere, men ikke på sykkel, og blir fortsatt imponert over den smukke naturen.

Søndag morgen, og vi er nå hos Jens sin kompis, Johnny Johnsen som driver Øye Sport og Fritid AS i Kvinesdal. Johnny selv var på ritt i Telemark, så han hadde ringt sønnen sin Joachim, og fått han til å stå tidlig opp for hjelpe Sture med sin ødelagte sykkel. Giret til Sture knakk kvelden før, så nå skulle Joachim trikse og trylle litt for å flekke noe sammen slik at vi kunne komme oss videre.

Sture retter litt på klærne sine, og benytter anledningen til å vise fram sykkellårene sine ... hehe

Joachim er igang med sykkelen til Sture. Her har han pappa Johnny i telefonen og får litt råd og tips. De lå ikke inne med rette girtype til sykkelen, slik at det måtte tas litt fra her og der. Det lyktes til slutt, og alle var klar for de siste ca. 180 km til Madla, Stavanger. veldig snilt av både Johnny og Joachim å stille opp. Spesielt med tanke på at Joachim hadde vært på jobb det meste av natten som dørvakt, og så likevel stiller opp trøtt men blid som et lam og gjør en god jobb. Helt kanon. Fra venstre: Jens, Joachim og Sture.

Her er vi på utsikten over Jøssingfjord. Vi er nå mellom Flekkefjord og Hauge i Dalane, ca. 110 km fra Madla, Stavanger. Fra venstre: Jens, Sture og Reidar.

Her er vi på utsikten over Jøssingfjord. Vi er nå mellom Flekkefjord og Hauge i Dalane, ca. 110 km fra Madla, Stavanger. Fra venstre: Sture, Reidar og Johnny Boy.

Endelig framme ved "Sverd i fjell" på Madla, Stavanger. Veldig bra bilde av to tøffinger som begge syklet Paris-Brest-Paris i 2011. Respekt!! Fra venstre: Sture og Jens.

Jens kom å tok imot oss ved "Sverd i fjell" på Madla, Stavanger. Han hadde tatt toget hjem fra Egersund pga. syk datter hjemme. Reidar og Sture ser rimelig fornøyde ut over å være ferdig med turen. Jens foreslo dem å stå å ta knebøy - om de orket. Ingen forsøkte ... hehehe. Rett etter skulle begge sette seg i bilene og dra hjem; Reidar til Kristiansand og Sture til Arendal. Fra venstre: Reidar, Sture og Jens.

Tre tøffinger som er stolte over å være kommet fram til "Sverd i fjell" på Madla, Stavanger. Reidar og Sture har begge syklet litt over 600 km, mens Gammel Dansken "kun" har syklet 588 km. Kort tid etter bildet ble tatt måtte jeg opp på sykkelen igjen og trampe de siste 25 km hjem til Ålgård. Det ble ialt 615 km på meg. Rått!!! Fra venstre: Reidar, Sture og meg.